Porsgrunn – Norges nye hydrogenhovedstad?

Innhold

I Grenland er det flere aktører som vil realisere produksjon av grønt hydrogen. Mye av satsingen skjer på Herøya Industripark. I hele regionen arbeider man innen flere ledd i hydrogen-verdikjeden, og gjennom etablert industri og havneforbindelser er forutsetningene gode for å lykkes. Her kan du lese mer om satsingen på området fremover.

Det arbeides med å etablere en hydrogen-hub i Porsgrunn for å gjøre byen til et nasjonalt hydrogenknutepunkt. Målet er en verdikjede som strekker seg fra produksjon via transport, logistikk, distribusjon til sluttbruker.

Verdikjede (002)

Her er noen ulike aktører som driver hydrogensatsingen fremover:

Vil du øke din kompetanse på området. Les mer!

Yara

I dag er bruken av hydrogen først og fremst knyttet til industrielle prosesser, som produksjon av kunstgjødsel og oljeraffinering.

På Herøya i Porsgrunn har Yara satt i gang et pilotprosjekt for å elektrifisere deler av sin ammoniakkproduksjon ved å erstatte grått hydrogen* med grønt hydrogen*, produsert ved elektrolyse.

Pilotfabrikken forventes å kunne levere grønt hydrogen i midten av 2023 og produksjonen vil redusere klimagassutslippet med 41.000 tonn CO2 årlig. Målet er å oppskalere til fullskala gjennom realisering av Hegraprosjektet der hele dagens produksjon skal konverteres til grønt hydrogen.

*Les mer om grått og grønt hydrogen på slutten av artikkelen.

INEOS/INOVYN

INOVYN planlegger å bygge en 20 MW elektrolysør som skal produsere grønt hydrogen. Prosjektet er forventet å gi en reduksjon på minst 22.000 tonn CO2 per år. Senteret, lokalisert på Rafnes, vil redusere karbonavtrykket til INEOS-virksomhetene i Norge og samtidig være leverandør av hydrogen til den norske transportsektoren.

Nel

Nel åpnet i 2022 en helautomatisert fabrikk for elektrolysørproduksjon, som er et apparat for elektrolyse. Fabrikken på Herøya skal bygge elektrolysører med en samlet kapasitet på 500 MW årlig.

I august 2022 ble det kjent at Nel har besluttet å bygge en ny helautomatisk produksjonslinje på Herøya, noe som dobler den nåværende kapasiteten til 1000 MW. Den nye produksjonslinjen forventes å være i drift fra april 2024.

I følge Nel er det mulig å firedoble kapasiteten til fabrikken ved å oppgradere til 2000 MW. Med det nye anlegget hevder Nel at de er på vei til å gjøre grønt hydrogen like billig å produsere som naturgassbasert hydrogen innen 2025.

Hydrogen pro

En annen leverandør av elektrolyseanlegg er Hydrogen pro. De har nylig etablert testsenter på Herøya som 10. september 2022 mottok verdens største elektrolysør.

Testsenteret skal brukes for å teste ut en ny teknologi for produksjon av grønt hydrogen.

Selskapet har innledet et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge der fem ingeniørstudenter skal utvikle og levere sikkerhetssystem til testsenteret. Hensikten med samarbeidet er å bygge opp et bredere miljø med spesialisert kompetanse gjennom stedbunden læring fra bransjen.

I motsetning til NEL, produserer ikke Hydrogen pro egne elektrolysører, men satser på å designe og bygge anlegg på oppdrag fra andre aktører.

Selskapet ble børsnotert i 2020, og i februar 2022 signerte Hydrogen pro det som beskrives som verdens største elektrolysørsystemkontrakt med Mitsubishi.

Hynion

Hydrogen har stort potensiale og vil blant annet være en attraktiv energibærer for land- og maritim transportsektor. Utslippene i transportsektoren vil kunne reduseres betraktelig ved å benytte hydrogen som drivstoff. Det er mulig fordi energien frigis i en brenselcelle som produserer strøm til en elektrisk motor.

Hydrogenselskapet Hynion planlegger å bygge opp og drifte et stasjonsnettverk. 30 hydrogenstasjoner skal plasseres i Skandinavia og Europa. Det er uklart når hydrogenstasjonen i Porsgrunn operativ igjen.

HeidelbergCement, Felleskjøpet, Skagerak energi og Statkraft

Hydrogen som drivstoff er særlig aktuelt for bruk av kjøretøy som krever en større energimengde enn det som er gunstig for lagring i batteri. Et eksempel på dette er lasteskip. Skipsfart står for en stor andel av landets klimagassutslipp. Utslippene vil kunne reduseres betraktelig ved overgang fra bunkersolje til hydrogen.

HeidelbergCement og Felleskjøpet har startet prosjektet Greenbulk som omhandler utvikling av verdens første null-utslipps bulkskip drevet på Hydrogen.

Skagerak energi og Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til skipet som skal starte leveranser høsten 2023.

Nordic Electrofuel

Selskapet skal bygge Norges, og kanskje verdens, første industrielle og kommersielle produksjonsanlegg for electrofuels (e-fuels) på Herøya. Electrofuels (e-fuel) er et syntetisk drivstoff laget av fanget CO2, hydrogen og fornybar strøm. Drivstoffet selskapet skal produsere, skal brukes hovedsakelig i flyindustrien.

Eramet Norway Porsgrunn skal levere CO2 (et biprodukt ved produksjon av manganlegeringer) til produksjonsanlegget.

Før produksjonen kan starte, må mer kapital og endelige beslutninger på plass. Deretter regner de med en byggetid på 2 år, og en oppkjøringstid på et halvt år. Produksjon av 10 millioner liter klimanøytralt drivstoff er derfor beregnet å starte i 2025. Dette sikrer at 25 000 tonn CO2 gjenbrukes framfor å bli sluppet ut i atmosfæren.

Det første anlegget skal være en pilot. Deretter planlegger man et fullskalaanlegg – også dette på Herøya. I de fremtidige planene ligger det også intensjoner om å starte opp flere anlegg andre steder i Norge.

SINTEF

SINTEF er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonalt ledende spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap, ikke minst hydrogen. I samarbeid med  forskningssenteret for miljøvennlig energi, HYDROGENi, skal SINTEF gjennomføre en case-studie i Porsgrunn.

Studien skal undersøke og utvikle konsepter for hydrogen- og ammoniakkverdikjeder med fokus på distribusjon til maritim sektor. I prosjektet inngår også utvikling av konsepter for havn-infrastruktur, bunkring og skipsdesign. Herøya industripark, Statkraft, Yara og Nel er også partnere i forskningsprosjektet.

Powered by Telemark

Industriklyngen Powered by Telemark arbeider aktivt mot å gjøre Grenland til en grønn foregangsregion med mål om å etablere en komplett hydrogen-verdikjede i regionen. Klyngen omfatter noen av regionens største industribedrifter, og det er etablert et hydrogennettverk for å ytterligere styrke samarbeidet mot å utvikle Porsgrunn som hydrogenhovedstad. Et av prosjektene er etableringen av en hydrogen-hub og utvikling av Grenland som et nasjonalt hydrogenknutepunkt.

Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge campus Porsgrunn har i dag en egen studieretning for hydrogenteknologi. Hydrogenets rolle i det grønne skiftet er et sentralt emne. I tillegg gis det spesialisering i hydrogensystemer, der man studerer anvendelser, produksjon, prosessering, sikkerhet og transport av hydrogen. Metoder som er sentrale for å redusere negative innvirkninger på klimaet inngår i flere av emnene. I studiet benyttes næringslivet på ulike måter med gjesteforelesninger fra aktuelle samarbeidspartnere og bedriftsbesøk til bedrifter i næringsområdet. 

I 2018 flyttet Universitetet i Sørøst-Norge inn i forskningsmiljøet på Herøya Industripark. Universitetet ønsker å utvikle et senter, hvor akademia og industrien kan styrke og utvikle hverandre. Bærekraftig prosessindustri skal vektlegges. Ved å integrere universitetet i en industriell hub legges et godt utgangspunkt for utvikling av ny kunnskap. Dette påvirker positivt til et grønt og bærekraftig skifte for industrien.

Positiv utvikling

Grenland står i en unik posisjon som et naturlig knutepunkt grunnet en svært moden og veletablert industri med gode forutsetninger for å lykkes. Realisering av de planlagte prosjektene i Porsgrunn vil ikke bare redusere lokale klimagassutslipp betraktelig, det vil også være et viktig bidrag i arbeidet mot å nå Norges nasjonale klimamål.

Investeringer i industrien vil føre til positive ringvirkninger for næringslivet i regionen, som blant annet nye arbeidsplasser og muligheter for økt tilflytning.

Utvikling av hydrogenindustri og Grenland som foregansregion setter Grenland på kartet som en fremoverlent region som viser vei. Dette vil igjen øke regionens attraktivitet og skape fordeler innen flere områder.

Herøya Industripark 4 Red

Fakta om bruk og fremstilling av Hydrogen

Grunnstoffet hydrogen
Hydrogen er det letteste grunnstoffet vi har. Det er det elementet det er mest av i universet.  Ved standard temperatur og trykk opptrer hydrogen som en gass bestående av to hydrogenatomer. Hydrogen er alltid bundet til andre grunnstoff. Det kan derfor ikke høstes direkte fra naturen. Hydrogengass er fargeløs, luktfri og ikke-giftig, samtidig som den inneholder mye energi og er svært brennbar.

Reformering av naturgass og elektrolyse av vann er aktuelle metoder for storskala hydrogenproduksjon i Norge. I faktaboksene under kan du lese mer om de to metodene.

Blått og grått hydrogen
Reformering av naturgass foregår ved at naturgass reagerer med vann i to trinn. Ettersom CO2 er et avfallsprodukt i denne prosessen, defineres hydrogen produsert med denne metoden som grått hydrogen. Unntaket er hvis avfallsproduktet CO2 lagres med CSS, altså karbonfangstteknologi. Dersom det benyttes karbonfangst for hydrogen produsert med reformering av naturgass, defineres hydrogenet som blått hydrogen. I dag er reformering av naturgass den mest brukte metoden grunnet lavere kostnad enn produksjon ved elektrolyse. 
Grønt hydrogen
Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som skjer ved bruk av elektrisk strøm. Man utvinner da hydrogenet fra vann, med oksygen som eneste avfallsstoff. Dersom det benyttes strøm produsert fra fornybare energikilder, har hydrogenproduksjonen ingen klimagassutslipp, og det produserte hydrogenet betegnes som grønt hydrogen.
Hydrogen som energibærer

Ved å lagre energi fra fornybare kilder kan hydrogen benyttes som energibærer og til lagring av energi. Dette gjøres ved at den indre energien i hydrogen omformes til elektrisk strøm gjennom en brenselcelle. I brenselcellen er hydrogen og oksygen råstoff, og vann er eneste avfallsstoff. På denne måten kan energi lagres og transporteres i form av hydrogen. Lagring av energi i form av hydrogen er særlig nyttig i områder med begrenset nettkapasitet eller overskuddsproduksjon ettersom hydrogen kan produseres nær kraftkilden og fraktes etter behov. Ved transport av elektrisk strøm via hydrogen beregnes et tap på ca. 30%.

For at hydrogen i ren form skal gjøres flytende må den kjøles ned til under -253 °C. Dette er en teknisk vanskelig og kostbar prosess. Det er dermed aktuelt å se på frakt av hydrogen ved bruk av en hydrogenbærer. Blant disse er ammoniakk, som i motsetning til hydrogen, kan gjøres enkelt flytende ved kondensasjon. Transport av hydrogen i form av flytende ammoniakk vil derimot kreve konverteringsanlegg for å frigjøre hydrogenet.

Til toppen