MONA STENSETH «Skår» / «Shards» utstillingsåpning

Intet kan vare evig; Vi er alle underlagt tiden.

Velkommen til denne utstillingen hvor billedkunstner Mona Stenseth har funnet inspirasjon i et utvalg uerstattelige –
og høyst knuselige – historiske porselensskatter fra Telemark museums samlinger.

Menneskets sinn og kropp kan tåle de tøffeste påkjenninger, men våre sårbare bristepunkter minner oss likevel om
hvor knuselige og skrøpelige vi er under feil type press. Slik som porselenet er vi både så sterke – og så skjøre.

Fire små porselenskopper kan tåle vekten av en bil – men likevel knuse ved det minste slag. To porselensgjenstander
kan aldri knuse på lik måte – selv om de er identiske og utsettes for eksakt samme slag. Når noe først er knust, kan det
aldri igjen bli som før – selv om man limer det aldri så pent sammen.

Menneskets evige kamp mot endring, tap og forfall, er et forsøk på å beholde styrken vår ved å motsi skjebnen.
Forgjengeligheten er den skjøre skjønnheten og den ubestridelige realiteten for alt som eksisterer –

Alt har en ende.

/

Nothing can last forever; We are all subject to time.

Welcome to this exhibition where the artist Mona Stenseth has drawn inspiration from a curated assortment of
irreplaceable, and exceedingly delicate, historical porcelain artifacts from the collections of the Telemark Museum.

The human mind and body can withstand the toughest challenges, but our vulnerable breaking points still remind us of
how fragile and delicate we are under the wrong kind of pressure. Just like porcelain, we are strong, yet very fragile.

Four small porcelain cups can withstand the weight of a car - yet shatter at the slightest impact. Two porcelain articles can
never break the same way - even if they are identical and exposed to the exact same impact. Once something is shattered,
it can never return to its former state - even if we glue it back together ever so beautifully.

Humanity's eternal struggle against change, loss, and decay, is an attempt to retain our strength by defying fate.
Impermanence is the fragile beauty and the undeniable reality of everything that exists –

Everything has an end.