Handlingsveileder - voksne brukere

Innhold

Handlingsveileder ved mistanke om vold i nære relasjoner

Handlingsveilederen skal sikre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Handlingsveilederen skal hjelpe ansatte som mistenker at noen utsettes for vold til å handle raskt og riktig, i samarbeid med den det gjelder. Ansatte skal kjenne til tilgjengelige støttetjenester, og vite når og på hvilken måte de kan søke råd, veiledning og samarbeid i slike saker.

Trinn 1: Bekymring oppstår

Trinn 2: Konkretiser bekymringen – drøft med nærmeste leder

Trinn 3: Spør

Trinn 4: Handle

Trinn 1: Bekymring oppstår

1.1.1     Tegn på vold – hva skal man se etter

  • Sår og blåmerker
  • Brann og kuttskader
  • Selvskading
  • Svimmelhet
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Søvn – og spiseproblemer
  • Uro og utagerende atferd
  • Unnvikende
  • Nedstemthet, isolasjon, irritabilitet
  • Avtaler endres ofte
  • Personen motsetter seg hjelp som krever innsyn i familien
  • Partner er ofte med på samtalene
  • Hyppige legebesøk med diffuse symptomer
  • Reaksjoner ved berøring
  • Bruk av rusmidler

1.1.2     Analyser uroen din

  • Loggfør hva du har observert og hva som har blitt sagt. Still åpne spørsmål - allerede når du får en mistanke.
  • Hvilke signaler har du sett/hva har personen fortalt?
  • Hvor lenge har du vært urolig?
  • Hvor ofte har du vært urolig

Konkluder

  1. Avslutt saken
  2. Dersom du fortsatt er bekymret – gå videre til trinn 2.

1.2      Trinn 2: Konkretiser bekymringen – drøft bekymringen med nærmeste leder

  • Ta opp bekymringen med nærmeste leder. Bruk loggen. Oppsummer og systematiser:
    • Signaler
    • Personens tilstand
    • Kjennskap til familie og nettverk
  • Anonym drøfting med aktuelle instanser ved behov.

Konkluder

  1. Avslutt saken.
  2. Dersom det konkluderes med at det fortsatt er grunnlag for bekymring – gå videre til trinn 3.

1.3      Trinn 3: Spør

Planlegg den nødvendige samtalen (det er ofte lurt å være to).

  • Lag en ramme for samtalen (dagsorden, tidsbruk og møtested).
  • Presenter det du ser – ikke det du tror eller mistenker.
  • Still åpne spørsmål.
  • Deler andre din uro/bekymring - i så fall kan du informere om det.
  • Loggfør.

Konkluder (i samråd med den det gjelder) etter samtalen om tiltak skal iverksettes, og med hvilken fremgangsmåte.

  1. Dersom tiltak ikke skal iverksettes - avslutt saken.
  2. Dersom tiltak skal iverksettes - gå videre til trinn 4.

Noen hendelser er så alvorlig at politiet skal kontaktes til tross for manglende samtykke. Du kan eventuelt drøfte saken anonymt med politiet dersom du er usikker på fremgangsmåten.

1.4      Trinn 4: Handle

Velg fremgangsmåte:

  1. Vi ordner opp selv, kobler eventuelt inn andre kommunale tjenester.

Utform en skriftlig plan for tiltak og oppfølging.

Evaluer og juster planen ved behov.

  1. Vi trenger hjelp – tidlig tverrfaglig vurdering.

Velg ut fra oversikt over støttetjenester hvem som kan bistå utenfor kommuneorganisasjonen. Det kan for eksempel være spesialisthelsetjenesten eller krisesenteret.  Legg en skriftlig plan for veien videre og ansvarsfordeling i samarbeid med aktuelle støttetjenester. Evaluer og juster planen ved behov.

  1. Bekymringen er så alvorlig at politiet kontaktes.

Meld fra til politiet. Politiet koordinerer videre samarbeid.

 

Til toppen