Definisjon på vold
I arbeidet med handlingsplanen er det tatt utgangspunkt i Per Isdals definisjon på vold: «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal, «Meningen med volden», 2000).
Nær relasjon
I straffeloven av 2005 § 282 defineres nære relasjoner som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg. Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, forelder, besteforeldre og barnebarn. I NKVTS sin veileder inkluderes også storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og personer i bofellesskap som nære relasjoner. Også tjenesteyter kan defineres som nær relasjon – eksempelvis, helsearbeider, lærer, sosialkurator, barnehageansatt osv.
Former for vold og overgrep
Vold i nære relasjoner kan foregå på ulike måter. Volden kan skje med ujevne mellomrom, eller at den alltid er til stede som en underliggende trussel.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO 2002) er vold et vidt begrep og må forstås som all forsettlig bruk av makt, tvang eller trusler mot en annen person som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysiske og psykiske skader. Vold kan også være fravær av handlinger i form av fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt.
Vold i nære relasjoner har ofte pågått over tid og volden utøves på mange måter. I noen relasjoner skjer volden episodisk, gjerne knyttet til konflikter i parforholdet. Selv om det i slike relasjoner kan være lenge mellom hver voldsepisode, kan volden prege hele relasjonen. NKVTS opererer med følgende eksempler på former for vold og overgrep:
- Fysisk vold
- Psykisk vold
- Seksuelle overgrep
- Latent vold
- Omsorgssvikt
- Økonomiske overgrep
- Materielle overgrep
- Nettovergrep/digital vold
- Negativ sosial kontroll
- Tvangsekteskap
- Kjønnslemlestelse
Utsatte grupper
Både livssituasjon og bakgrunn har betydning for utsatthet for vold, hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Når volden kommer i tillegg til andre forhold som kan være med på å gjøre livssituasjonen vanskelig, blir enkelte grupper ekstra sårbare. Faktorer som kan påvirke sårbarheten er kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering og sosioøkonomisk bakgrunn.
Vold i nære relasjoner utgjør en av de største barrierene for å nå målet om likestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner, men kvinner er i større grad enn menn utsatt for alvorlig og gjentatt vold. Barn kan enten selv bli utsatt for vold i nære relasjoner eller oppleve vold mot noen i familien.
For å forebygge og avdekke vold, og for å kunne utforme gode hjelpetiltak, er det viktig å kunne identifisere visse fellestrekk ved utsatte individer og gruppers situasjon og samfunnsmessige posisjon. Det understrekes imidlertid at vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer, og at volden ikke kan oppfattes som noe spesifikt for enkelte grupper. Barn og unge, nedsatt funksjonsevne, mennesker med rus og/ eller psykiske problemer og lidelser, innvandrer- og flyktningbakgrunn og eldre er grupper og individer som kan være mer risikoutsatt for vold i nære relasjoner.
Barn og unge
I dag vet vi at barn som opplever vold i hjemmet befinner seg i en uholdbar omsorgssituasjon, som innebærer en stor risiko for at de blir utrygge, og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder. Skadevirkningene av å leve i en familie der det forekommer vold mellom voksne tilsvarer det å bli direkte utsatt for vold. Barn som opplever vold i familien, har de siste årene blitt synliggjort og løftet fram. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer.
Mennesker med funksjonsnedsettelser
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. Blant hovedgruppene av funksjonsnedsettelser finner vi bevegelseshemming, synshemming, utviklingshemming og sammensatte funksjonsnedsettelser. I Porsgrunn kommune var det i tjenestene for personer med utviklingshemming/funksjonsnedsettelse utarbeidet prosedyrer for å avdekke og håndtere vold og overgrep.
Personer med nedsatt funksjonsevne er mer engstelige for tyveri, skadeverk, vold eller trusler. Dette henger nok sammen med at de også er mer utsatte. Nesten 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne at de har vært utsatt for vold eller trusler, mens det er 4 % i befolkningen generelt.
Når det gjelder utsatthet for fysiske overgrep, seksuelle overgrep eller institusjonelle overgrep, er det internasjonalt vanlig å regne en overhyppighet på 2–3 ganger i forhold til befolkningen generelt. Det har også blitt pekt på at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn andre borgere opplever gjentakende overgrep og overgrep av lengre varighet (Sørheim 1998).[1]
Mennesker med rus- og psykiske problemer og lidelser
Mennesker med rus- og/ eller psykiske problemer og lidelser kan i bestemte sammenhenger og særlig sårbare situasjoner være særlig utsatt for vold. Pårørende til mennesker med rusproblemer kan også tenkes i større grad være utsatt for vold. En kartlegging av voldserfaringer blant personer under behandling for ruslidelser viste at 21 av 26 kvinner hadde vært utsatt for vold i en nær relasjon. I tillegg hadde flere opplevd seksuell, psykisk og/eller fysisk vold i sin oppvekst (Meld. St. 15).
Mennesker med innvandrer- og flyktningbakgrunn
Innvandrer- og flyktningkvinners livssituasjon og posisjon i samfunnet kan gjøre dem ekstra sårbare. Mulighetene til språkopplæring, adgang til bolig, lønnet arbeid, trygderettigheter og hjelpetjenester kan være dårligere enn for øvrige kvinner i majoritetsbefolkningen (St. Meld.15). Sosial isolasjon og manglende sosial integrering som følge av dette kan øke risikoen for at volden får fortsette og tilta, uten at andre kan bidra til å stoppe den.
Kulturell betinget vold som oppdragervold og kjønnslemlestelse er særskilte fenomen for barn i enkelte minoritetsfamilier. Æresrelatert vold kan forekomme i alle kulturer, men er mer utberedt der hensynet til familien står over hensynet til individet og der familiens ære er knyttet opp mot at kulturelle- og tradisjonelle normer skal overholdes for å opprettholde familiens omdømme i andres øyne.
Vold mot eldre
Vold mot eldre er en av de mest skjulte formene for vold. Problemet henger ofte sammen med familiekonflikter og utføres som oftest av en person den eldre kjenner, har tillit til og er avhengig av. Volden kan også forekomme av at en part i forholdet er i ferd med å bli dement, og dermed miste kognitive funksjoner personen tidligere hadde. Mange eldre opplever flere former for vold, som eksempelvis økonomisk og strukturell vold som forsømmelse. En studie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at åtte av ti voldsepisoder mot eldre skjer i nære relasjoner (NKVTS, Sandmo 2017). Rapporten indikerer at mellom 56 000 og 76 000 hjemmeboende personer har vært utsatt for vold etter at de fyller 65 år. Studien avdekker at voldsutsatte eldre i liten grad kontakter tjenesteapparatet for hjelp. Det er først de seinere årene at vold i nære relasjoner har fått større oppmerksomhet. Vold mot eldre er således et skjult samfunnsproblem
Konsekvenser
Vold i nære relasjoner kan være omfattende for utsatte og utsattes barn. De helsemessige konsekvensene kan være alvorlige og mulig livstruende. I tillegg til de åpenbare fysiske skadene volden kan medføre, er det klare sammenhenger mellom vold og fysisk og psykisk helse. Studier viser at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser. Helseproblemene øker jo flere hendelser en person opplever. Helsemessige konsekvenser av overgrep vil kunne påvirke negativt muligheten til utdannelse og deltakelse i arbeidslivet både for voldsutsatte og voldsutsattes barn.