Fortettingsstudie for Grenland

Innhold

Porsgrunn og Skien satser stort på kollektivknutepunktene i sine bysentrum. Begge steder jobbes det med å utvikle kompakte og effektive transportløsninger med tett kobling mellom buss og tog og god tilrettelegging for gående og syklende.

For å kartlegge potensialet for nye boliger og næringslokaler, og få mer kunnskap om hvorfor det bør fortettes i sentrum, har Bystrategi Grenland gjennomført en fortettingsstudie for de to knutepunktene.

Studien viser at det er et stort utviklingspotensial i begge byene, med i størrelsesorden 80-100 prosent økning i antall beboere og ansatte i gangavstand til knutepunktene.

Under Temaplaner kan du bla ned til «Verdiskapende fortetting i Grenland», der finner du fortettingsstudien, både som komplett versjon og kortversjon.

Illustrasjon av hvordan fortetting ved Hammondgården og Folkets hus kan se ut (Illustrasjon: Vill Urbanisme, Spacescape)

Grenland er en region med relativ lav tetthet av innbyggere og arbeidsplasser. Det gjelder også i bysentrene. Det har ført til en høy andel biltransport og en næringsutvikling som i liten grad henter ut gevinster gjennom klyngedannelser og tett lokalisering med andre virksomheter.

Porsgrunn og Skien satser stort på kollektivknutepunktene i sine bysentrum. Begge steder jobbes det med å utvikle kompakte og effektive transportløsninger med tett kobling mellom buss og tog og god tilrettelegging for gående og syklende. Stadig flere ønsker å bo i sentrum. Arealene ved knutepunktene, og i gangavstand til disse, er attraktive for å etablere kontorer. For å kartlegge potensialet for nye boliger og næringslokaler, og få mer kunnskap om hvorfor det bør fortettes i sentrum, har Bystrategi Grenland gjennomført en fortettingsstudie for de to knutepunktene.

Firmaene Spacescape (S) og Vill urbanisme fikk oppdraget med å konkretisere utbyggingsmulighetene i gangavstand fra knutepunktene i Porsgrunn og Skien. Bolig- og arbeidsplasspotensialet er beregnet gjennom en metode som ser drivkreftene i et område opp mot begrensningene. Drivkreftene må være større enn begrensningene for at et areal har fortettingspotensiale. Flere eiendomsutviklere i Grenland ble spurt om hvilke drivkrefter som er viktige for etablering i bysentrum. Nærhet til et godt kollektivtilbud ble rangert høyest.

 

Illustrasjon av hvordan fortetting ved Domus i Sverresgate kan se ut (Illustrasjon: Vill Urbanisme, Spacescape)

Studien viser at det er et stort utviklingspotensial i begge byene, med i størrelsesorden 80-100 prosent økning i antall beboere og ansatte i gangavstand til knutepunktene. Andre studier viser at det er en sterk sammenheng mellom det servicetilbudet som er i en by og den mengden beboere og ansatte som nås innenfor en kilometer via gatenettet. Den beregnede veksten i beboere og ansatte vil derfor gi en tilsvarende vekst av kafeer, restauranter og andre servicetilbud, det vil si mer byliv. Samtidig som studien viser potensialet for flere beboere og ansatte, viser den også muligheter for mer grøntareal i sentrum. Dette er fordi fortetting skal skje med kvalitet, og det må da inkluderes nye grøntarealer i deler av sentrum hvor dette er mangel på i dag.

Studien peker på syv prinsipper som kommunene bør ta hensyn til for å få til en det den kaller en verdiskapende fortetting. Til slutt illustreres fortettingspotensialet i seks områder, som eksempler på hvordan fortetting i Porsgrunn og Skien kan se ut. Fortettingsstudien blir en viktig del av grunnlaget for de nye regionale- og kommunale arealplanene som skal utarbeides i Grenland de neste årene, og som inspirasjon for planleggere og utviklere som jobber med sentrum i Skien og Porsgrunn.

Illustrasjon av hvordan fortetting ved Funnemark/Toyota kan se ut (Illustrasjon: Vill Urbanisme, Spacescape)
Til toppen