Ca. 200 000 nordmenn oppgir at de har problemer med nattesøvn på grunn av støy. Støy kan gi hørselsskader, søvnforstyrrelser og stressreaksjoner.
Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person og fra situasjon til situasjon. Omlag 1 million nordmenn er plaget av støy i eller utenfor boligen. De fire viktigste kildene til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Av disse er veitrafikk den klart største, og står for rundt 70 % av støyplagene.
Støy og helse
De viktigste negative virkningene av støy kan deles inn i patologiske, fysiologiske, psykologiske og sosiale virkninger. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom disse inndelingene. Moderat og kraftig støy, spesielt dersom den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen. Typisk er økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og noradrenalin) som gir forhøyet hjerterytme og økt blodtrykk på grunn av sammentrekning av pulsårer. Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Psykiske reaksjoner på støy kan ha vesentlige virkninger på menneskets trivsel, velvære og helse. Reaksjoner kommer ofte uten at vi selv er klar over det. Reaksjonene er ikke entydig definert eller lette å måle. Stress er et eksempel på en psykisk virkning.
Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere.
Krav til støy
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging – T -1442 ble oppdatert i 2016. Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan og bygningsloven, men de er også retningsgivende for enkeltsaker, etablering av ny bebyggelse og ved etablering av ny støyende virksomhet / nytt anlegg.
Det er denne retningslinjen som legges til grunn ved behandling av støysaker.
Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel hos mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Ved svært høy lyd er det også risiko for hørselsskader. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder (IS- 0327) for vurdering av lydnivå når musikkhøyttalere brukes.Veilederen skal bidra til å forebygge og redusere helseskade og helseplager for omgivelsene som følge av høyt lydnivå og forebygge hørselsskader for publikum og ansatte ved aktiviteter som konserter, festivaler, terningssentre, diskoteker, restauranter o.l.
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Formålet er å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet, slik at støyplager og konflikter unngås.
Veimyndighetene har oversikt over støyforholdene fra veitrafikk langs store deler av veinettet.
Viktige dokumenter
Forskrift om miljørettet helsevern
Musikkanlegg og helse - en veileder til arrangører og kommuner
IS-1693. Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg