For 2022 presenterte Porsgrunn kommune sitt første klimabudsjett med mål om å bidra til reduksjon av klimagasser. Nå gir et av tiltakene overraskende positive resultater.
Stadig flere kommuner i Norge tar i bruk klimabudsjett som et sentralt verktøy for å redusere sine direkte og indirekte utslipp. Porsgrunn kommune er eneste i landet som har tatt med reduksjon av kjemikalier som et konkret tiltak, og allerede etter et halvt år har kommunen redusert bruk med over 1 000 produkter. Beregninger viser at dette hittil betyr et redusert klimagassutslipp på 40 tonn, og ca. 500 000 kroner i sparte utgifter.
- Vi er svært stolte over å se at klimabudsjettet, som er en del av kommunens handlingsprogram for 2022-2025, allerede kan vise til så positive resultater. Som kommune i landets største industriregion er vi opptatt av å jobbe med bærekraft i alle ledd, og å redusere vårt klimafotavtrykk i alt vi gjør, sier rådmann Rose-Marie Christiansen.
- I tillegg til de økonomiske og miljømessige gevinstene, ser vi også hvilken stor verdi dette prosjektet har for helse og trivsel til kommunens ansatte og innbyggere, sier hun.
Harde og myke verdier
Sikker bruk og håndtering av kjemikalier er avgjørende for en trygg hverdag til både de ansatte og innbyggerne i Porsgrunn kommune.
Ifølge tall fra Arbeidstilsynet får årlig over 200 nordmenn kreft som følge av eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og 20% av alle lungekrefttilfeller skyldes arbeidet. Statistikken viser også at 10-15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder, skjer på grunn av eksponeringer på jobb.
Rådmann Rose-Marie Christiansen synes tallene fra Arbeidstilsynet gir grunn til bekymring, og er glad for at kommunens ansatte har fått bedre forståelse for at selv tilsynelatende hverdagslige produkter kan få konsekvenser for helsen deres:
- Jeg tror det er mange som forbinder kjemikalier med reagensrør på laboratorier. Men dette handler også om hvilken type rengjøringsmiddel vaskepersonalet bruker på flatene vi berører. Det handler dessuten om hvorvidt tusjene i barnehagene inneholder blyholdige stoffer, eller om malingen som blir brukt på veggene er svanemerket. Da først er det enklere å forstå og relatere til at dette er viktig for alle.
Ikke bare for nerder
Trygg håndtering av kjemikalier er også direkte knyttet til flere av FNs bærekraftsmål. I Porsgrunn kommunes handlingsprogram er målet satt til å redusere antall kjemikalier med 10 prosent innen 2023. Ved prosjektstart i januar 2022 hadde kommunen litt over 4 000 registrerte kjemikalier, fordelt på 44 virksomheter og 119 avdelinger innen helse og omsorg, miljø og byutvikling, oppvekst, og organisasjon og utvikling. Nå er antall kjemikalier redusert med 16 prosent.
- Det var nok flere som mente at å ta med reduksjon av kjemikalier som et eget vedtak i kommunens handlingsprogram, var for spesielt interesserte, ja til og med litt nerdete. Men at vi fikk gjennomslag for dette prosjektet i kommunen, har betydd mye for mange av kommunens ansatte. Når jeg er ute for å veilede de ulike virksomhetene, forteller de ansatte at de føler at de er med på å gjøre en innsats for samfunnet, og at de gjør en forskjell som har innvirkning på helse og miljø, sier HR-rådgiver Tove Sørensen.
Hun er, sammen med kommunens hovedverneombud og klimakoordinator, ansvarlig for å lede og gjennomføre prosjektet.
Trygge arbeidsplasser
Med søkelys på opplæring og samhandling er det mange av de ansatte i kommunen som er direkte involvert i prosjektet. En av disse er Ewelina Pracon, som jobber som assistent og verneombud i Vestsiden barnehage:
- For meg er det viktigste med dette prosjektet å kunne spare miljøet, samt tilby de ansatte, og ikke minst barna, et trygt og sunt sted å jobbe og leke.
Utfordringen for mange var at de ikke hadde gode nok rutiner for innkjøp, noe som førte til at mange produkter ble liggende uten å bli brukt. I andre tilfeller har det handlet om å erstatte produkter med mindre farlige alternativer eller med metoder, som for eksempel ved å bytte ut enkelte produkter med mikrofiberklut og vann.
- Vi har redusert antall produkter fra 35 til 5 og med dermed har det blitt mindre å tenke på og bekymre seg for. Dette er ikke bare positivt for eget arbeidsmiljø, men det er også positivt for alle de vi hjelper i sine egne hjem, sier Elisabeth Bjørsrud. Hun jobber som sykepleier og verneombud i kommunens ambulante oppfølgingstjeneste.
Brannmenn er en av yrkesgruppene som har bevist høy forekomst av kreft som følge av eksponering av helsefarlige kjemikalier på jobb. Selv om dette for det meste skyldes eksponering for brannrøyk, mener HMS rådgiver for Grenland brann og redning, Silje Fehn at prosjektet har hatt flere andre positive effekter:
- Det viktigste med dette prosjektet er fokus på helse og sikkerhet til mannskapet vårt. Vi har også hatt stor nytte av å samordne rutiner på tvers av de ulike brannstasjonene i området, for blant annet risikovurderinger og vernerunder. Jeg opplever generelt at folk har blitt flinkere til å holde orden.
En av avdelingene som før hadde mest kjemikalier var renholdsavdelingen. Rita Borg er fagleder for 85 renholdere i Porsgrunn kommune:
– Da jeg startet i kommunen var det mye og mange ulike type kjemikalier. Nå har vi ryddet og standardisert hvilken type produkter vi vil bruke. Tidligere måtte vi kjøpe større kvanta, men fått forhandlet frem avtaler med leverandøren som gjør at vi kun kjøper det vi trenger. På denne måten unngår vi å ha store lager med kjemikalier som til slutt må kastes på grunn av utløpsdato, som for øvrig er en kompleks og kostbar prosess i seg selv.
I Kommunalteknikk brukes det hundrevis av kjemikalier i de ulike verksteder, avløps- og renseanlegg og pumpestasjoner. Mange av kjemikaliene som kreves, som jernklorid, syrer og lut, er stoffer som kan gi alvorlig skade på helse og miljø. Med mer enn 80 ansatte som jobber på tvers av de ulike enhetene, er Per Våtvik og hans kollega Trond Lønberg glade for å se at prosjektet har hjulpet dem til å øke medarbeidernes bevissthet til hvordan kjemikaliene skal håndteres og hvordan de beskytter seg selv mot skader.
– Vi må sørge for at alle våre folk har lett tilgang til informasjonen de trenger for å vite hvordan vi skal håndtere kjemikaliene trygt. Vi leter også aktivt etter produkter som vi kan erstatte med mindre skadelige alternativer, sier fagleder i Kommunalteknikk Per Våtvik.
Mange bekker små
- Sett fra et globalt perspektiv, er kjemikalieindustiren en av de mest energikrevende bransjene i verden. Det er viktig å huske på at alt henger sammen. For oss handler det om betydningen av «alle bekker små», som for eksempel at våre tiltak også får positive konsekvenser ved at vi reduserer det negative fotavtrykket gjennom hele verdikjeden. Det hjelper ikke at vi lever et grønt og fint liv her, men samtidig forurenser masse et annet sted på kloden, påpeker klimakoordinator Yngvil Holt.
For kommunen har det vært helt sentralt at prosjektet skulle gi konkrete resultater. Til å beregne effekten har Porsgrunn kommune samarbeidet med programvareleverandøren EcoOnline.
- For å tallfeste hva det reduserte antallet kjemikalier betyr omregnet i kroner og klimafotavtrykk, har vi benyttet en metode utviklet av United States Environmental Protection Agency (EPA). Formelen brukes i dag av mange offentlige etater, selskaper og ideelle organisasjoner for beregning av karbonfotavtrykk og miljøutfordringer. For å sikre troverdighet og ta høyde for eventuelle feilmarginer, har vi valgt å benytte den av faktorene med lavest verdi ved utregning, sier Helene Melby Brodersen, ansvarlig for bærekraft i EcoOnline.
Søker erfaringsutveksling og nye utfordringer
I dag sprer suksesshistorien fra Porsgrunn seg til ulike forum og nettverk. Ikke bare innenfor kommunesektoren i Norge, men også på tvers av ulike bransjer og andre virksomheter.
- Når vi kan vise til så gode resultater, kan vi enkelt oppfordre andre til å gjøre det samme. Vi ser at mange ønsker å lære mer om prosjektet vårt, og tidlig neste år skal vi blant annet snakke på et miniseminar i regi av kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, sier HR-sjef Heidi Gule.
- I en kommune finner vi mange typer bransjer representert, fra undervisning til renholdsarbeid. Derfor tror vi at våre erfaringer er noe alle bedrifter, som på en eller annen måte håndterer kjemikalier, kan dra nytte av, mener HR-rådgiver Tove Sørensen.
Og selv om prosjektet fortsatt ikke er avsluttet har kommunen allerede sett på hvilke muligheter de kan utforske for å skape enda større resultater:
- Neste steg for oss blir å undersøke mulighetene for å bruke prinsippene om sirkulærøkonomi for å bedre utnytte reservene av kjemikalier, på tvers av virksomhetene. Litt som et finn.no for kjemikalier, avslutter rådmann Rose-Marie Christiansen.
| Klimabudsjett | Modell for utregning |
|
Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen. Et klimabudsjett er en del av kommunens klimaledelsesarbeid og ansvaret for klimabudsjettet forankres både på høyeste administrative nivå og på politisk nivå. Klimabudsjett kan omfatte klimatiltak for å redusere direkte (utslipp innenfor et geografisk område) og indirekte utslipp (utslipp som oppstår utenfor det geografiske området, som en konsekvens av forbruk av varer og tjenester innenfor det geografiske området), klimatilpasningstiltak eller energitiltak. |
Metoden benyttet for beregning av resultater er utviklet av United States Environmental Protection Agency (EPA), som tilsvarer Miljødirektoratet i Norge. Formelen brukes i dag av mange offentlige etater, selskaper og ideelle organisasjoner for beregning av karbonfotavtrykk og miljøutfordringer. Modellen henter data fra 389 industrisektorer og inneholder et vell av miljøinformasjon, inkludert data om bruk av land, vann, energi og mineraler, luftforurensning, næringsstoffer og giftstoffer. For kjemikalier opererer EPA med fire ulike utslippskategorier; generelle kjemiske produkter petrokjemiske stoffer, uorganiske og organiske kjemikalier. |